Borten Moe og Bech Holte om farene som truer Norge: – Bruker vi alle penga på å bli late og middelmådige? – Ness 51

Ness

Den tidligere McKinsey-partneren og samfunnsøkonomen Martin Bech Holte har skrevet noe så sjelden som en bok om samfunnsøkonomi som har blitt en bestselger. «Landet som ble for rikt» blir nå trykket i nye opplag.

Statens rikdommmen fra oljeinntektene har ikke bare blåst opp offentlig sektor, ifølge Bech Holte. Den har også svekket konkurranseinnstillingen i deler av privat sektor, som snarere enn å overleve kun ved effektivitet og kreativitet, har kunnet tigge staten om penger (subsidier).

I denne podkasten diskuterer Sp-politiker Ola Borten Moe, Bech Holte og verten Ness tilstanden i landet. Hvor galt er det? og Hva kan gjøres?

Det er enighet om beskrivelsen. Norge har fått svekket konkurranseevne, og det er kvaliteten på arbeidskraften som har gått ned.

– Endelig ble denne boka skrevet, sier Borten Moe innledningsvis. Han mener boken er en "systematisering av noe vi egentlig har visst".

Og hva er det? Jo: "Vi kaster bort penger på unyttige ting," sier Borten Moe.

Og der er et av Bech Holtes kjernebudskap.

Oljepengene har blitt en "honningkrukke" for politikerne, hevder Borten Moe og han sier han ikke vet svaret på om de vil kunne klare å la være å bruke det på alskens formål.

Norsk politikk de siste 20 årene har ikke handlet om ressursbruk, hvordan man skal bruke ressursene mest effektivt, men om hvor mye penger man skal bruke.

– Blir boka mer enn en snakkis, klarer vi å gjøre noe med det. Vel, det er et lengre lerret å bleke, sier Borten Moe.

For skal vi gjøre noe med det, må innsikten i boka tas inn i de politiske partiene, i fagmiljøene og i det Borten Moe kaller den "kollektive bevisstheten i den styrende eliten i Norge og aksepteres bredt av det norske folk".

– Nordmenn føler på dette her. Det er ekte for dem, sier Bech Holte om den voldsomt positive mottakelsen av boka.

Han mener også politikerne har reagert positivt, men at "de ikke klarer å gjøre noe med det før velgerne ber om det".

– Det boken handler om er hvordan statens rikdom har forandre belønningssystemet i samfunnet, sier forfatteren. – Og det forandre hele samfunnskulturen.

Når staten bruker penger, er det arbeidskraft den legger beslag på. Og den arbeidskraften som betales med oljepenger, er arbeidskraft som ikke trenger å være konkurransedyktig.

– På 1990-taller var privat sektor konkurransedyktig, og staten hadde beskrankninger.

Privat sektor kunne ikke gå til staten å be om penger. Den fikk til svar: "Det er ikke slik vi operer i Norge. Gå ut og tjen pengene dine! Og hvis du ikke klarer det, må du finne noe annet å gjøre".

Det var belønningssystemet den gang: Ærlig konkurranse i privat sektor. Tøffe budsjetter i offentlig sektor.

– Det tvang frem å få mye for lite.

Men så kom "statens rikdom" gjennom oljepengene. Og da ble det mulig å "få noen kroner fra pengesekken. Både i privat sektor og i offentlig sektor."

Og utfordringen er, hvordan ha et oljefond, og samtidig "beholde rallaren i oss" som Bech Holte formulerer det.

– Det er utrolig vanskelig. Og vi har ikke klart det

Den "produktive" sektoren i Norge blir deretter mindre og mindre. Der næringslivet og arbeidskraften på 1990-tallet måtte bli mer effektiv for å konkurrere med utlandet, har den den de siste tiårene fått en særnorsk subsidie.

– Og med en gang næringslivet ser at det kan få subsidier, så forandre mindsettet. De går fra å konkurrere til å tigge.

– Og hele kulturen i et selskap forandres av det. Du tjener ikke penger i konkurranse med andre. Men fordi du skal få gaver.

– Det er en helt annen måte å tenke på.

Bech Holte sier at "en del av norsk næringsliv er preget av dette". Men ikke alt. "Det er fortsatt mye bra næringsliv i Norge", men i økende grad er de preget av tiggerkulturen.

Og i offentlig sektor har pengebruken ført til at det ikke lenger er beskrankninger.

– Det er utrolig vanskelig å komme ut av det, sier han om situasjonen såvel i privat som offentlig sektor.